Hårtap er en tilstand med mange årsaker, og ofte veldig sårt for de som rammes. Normalt er det ca. 100 000 hår på hodet. Det er normalt å miste opptil ca. 100 hår per døgn. Håravfall utover dette kan ha forskjellige årsaker.
Det er livssyklusen på håret som avgjør hvor lenge hårstrået blir værende hos deg. Dette er veldig individuelt og også derfor noen kan få en manke langt nedover rumpa, mens andre må nøye seg med noen få fjon til ørene.

Mannlig håravfall

Mannlig håravfall, androgen alopeci, er den vanlige formen for håravfall som i varierende grad sees hos mange menn. Det begynner som viker og etter hvert «måne», og vil i de mest uttalte tilfeller ende med blank skalle og bare en krans av hår i bakhodet. Denne formen for håravfall skyldes at hårsekkene påvirkes av mannlige kjønnshormoner, androgener, og er ofte arvelig betinget. Kvinner kan også ha denne formen for håravfall, men hårtapet er da mer diffust enn hos menn.
Hos menn kan det oppnås en viss forsinkelse av prosessen med behandling med legemidler.

TelOgent hårafall

Telogent håravfall er en forbigående form for håravfall som skyldes at et større antall hårsekker samtidig har gått i hvilefase. Når disse hårsekkene igjen går over i vekstfase, vil det forbigående bli et økt hårtap. Også kalt «røyting» Denne formen for hårtap sees ofte i forbindelse med graviditet og etter større påkjenninger, som store operasjoner, skader eller kraftig febersykdom. Håravfallet vil være tydeligst 10–12 uker etter den hendelsen som var årsaken. Mister du plutselig mye hår, kan det være lurt å tenke tilbake om det var noe spesielt som hendte noen måneder tilbake i tid.

sykdom og mangler

Sykdom i hodebunnen kan gi håravfall. Infeksjoner, særlig soppinfeksjoner er et eksempel. Også andre, mer sjeldne hudsykdommer kan føre til varig håravfall. Spesielt sykdommer som medfører arrdannelse i huden. Enkelte indre sykdommer, som for lavt eller for høyt stoffskifte, kan gi håravfall. Det kan også være vitaminmangel, spiseforstyrrelser, intens slanking eller andre mangelsykdommer som fører til håravfall.

Alopecia areata

Alopecia areata er en egen sykdom som medfører at håret faller av i flekker. Den kan være en eller flere flekker. I noen tilfeller faller alt hodehår av, alopecia totalis og en sjelden gang alt hode- og kroppshår, alopecia universalis. Årsaken til alopecia areata er ukjent, men det antas at det er immunsystemet som påvirker hårsekkene, ved å angripe friske celler slik at de slutter å produsere hår. Hårsekkene ødelegges ikke, og i de fleste tilfeller starter hårveksten igjen etter måneder, og noen tilfeller år, for deretter å bli normal igjen.

Behandling

Problemer med håravfall skal undersøkes av lege/hudlege, ikke frisører.

Håravfall hos menn kan behandles med finasterid, som reduserer effekten av testosteron på hårsekkene. Middelet gis ut på resept fra lege og kan forsinke og i heldige tilfeller, til en viss grad reversere håravfallet. Men effekten varer bare så lenge behandlingen pågår. Verdt å vite så kan behandling med dette gi negative seksuelle bivirkninger..

Minoxidil er et preparat som ved lokal påføring i hodebunnen kan ha en viss stimulerende effekt på hårveksten, særlig ved mannlig hårtap. Minoxidil forbedrer blodsirkulasjonen i hodebunnen. Dette har en klinisk dokumentert effekt på å redusere håravfall og for å gi gjenvekst av hår. Også her varer effekten bare så lenge behandlingen pågår.
Produkter vi kan tilby med Minoxidil er hodebunnserien NISIM, som du også får kjøpt på apoteket.

Når håravfallet skyldes sykdom, som for eksempel ved alopecia areata, kan folketrygden gi bidrag til kjøp av parykk.

Hårtransplantasjon

Hårtransplantasjon er en teknikk som er aktuell ved mannlig hårtap. Ved hårtransplantasjon flytter en hår fra den bakre, nedre delen av hodebunnen til de områdene som er tynnhårede eller skallede. Hårsekker fra det gitte området påvirkes ikke av mannlige kjønnshomoner, og de fortsetter å fungere selv om de blir flyttet til et annet sted i hodebunnen. Man oppnår det beste kosmetiske resultatet når ett eller bare noen få hårstrå flyttes om gangen.

Ref. Langeland, Tor. Store medisinske leksikon. Hentet 16. februar 2020